Kai Trulsen

Jeg jobber for å bli en dyktig portrettfotograf. Underveis har jeg oppdaget at menneskekunnskap er like viktig som teknikk.

Balkongdøra åpnet seg helt uforklarlig. Samtidig virket det som om noe i rommet hviske navnet mitt. Jeg fant ingen forklaring på det som skjedde, men ble sittende igjen med en sterk følelse: Det var på tide å sette seil nordover.

En seilas til Kvitsøy vekket sterke følelser etter et forhold som tok slutt uten dramatikk. Om savn, oppvåkning og nye soloppganger.